Overgangen frå norrønt til moderne norsk

Norrønt

Draumr Ragnhildar dróttningar

Ragnhildr dróttning dreymði drauma stóra; hon var spòk at viti. Sá var einn draumr hennar, at hon Þóttist vera stòdd i grasgarði sinum ok taka þorn einn ór serk sér; ok er hon helt á, þá óx hann svá, at þat varð teinn einn mikill, svá at annarr endir tók jòrð niðr ok varð brátt rótfastr, en annarr endir trésins tók hátt i loptit upp. Þvi næst sýndist henni tréit svá mikit, at hon fekk varla sét yfir upp; þat var furðu digrt. Inn neðsti hlutr trésins var rauðr sem blóð, en þá leggrinn upp fagrgrœnn, en upp til limanna snjóhvítt. Þar váru kvistir af trénu margir stórir, sumir ofar, en sumir neðar; limar trésins váru svá miklar, at henni þóttu dreifast um allan Noreg, ok enn víðara.

Moderne norsk

Dronning Ragnhilds draum

Dronning Ragnhild drøymde store draumar. Ho var klok (av vit). Slik var ein av draumane hennar at ho tykte ho stod i hagen sin og tok ein torn or serken sin, og da ho heldt på han, så voks han så at det vart til ein stor tein så at den eine enden nådde ned til jorda og vart brått rotfast, og dernest var brått den andre enden av treet høgt oppe i lufta. Dernest syntest treet så stort for henne at ho knapt greidde å sjå over det; det var uhorveleg digert. Den nedste luten av treet var raud som blod, og så treleggen oppover fagert grøn, og opp mot greinene snøkvitt. Det var kvister på treet, mange store, somme lenger oppe og somme lenger nede. Greinene på treet var så store at ho tykte dei nådde ut over heile Noreg og enda vidare.



Erik Werenskiold:
Dronning Ragnhilds draum

A)

Ord og uttrykk som er forholdsvis like dei ein bruker i dag er:

Dróttningu, dreymdi, drauma, stóra, hon, var, vera, draumr, hennar, at, hon, stòdd, ok, taka, þorn, serk, hann, svá, varð, brátt, rótfastr, einn, teinn, endir, tók, jòrð, upp, fekk, sem, snjóhvítt, váru, kvistir, af, enn, víðara, Nóreg, sinum, rauðr, blóð.

B)

Ord og uttrykk som er forholdsvis ulike dei ein bruker i dag er:

spòk at viti, Þóttist, grasgarði, sér, þá, óx, mikill, annarr, trésins, loptit, Þvi næst, tréit, mikit, varla, sét, yfir, furðu, ofar, miklar, þóttu, dreifast.

C)

Her skal eg plukke ut eksempel på verb, substantiv, pronomen og setningsstruktur (syntaks) som er annleis enn i mitt eige målføre.

1. Verb

Þóttist/ þóttu -tykte

Óx-voks

Sét-sett

Varð- vart

Var- var

Stódd-stod

Taka-tok

Helt- holdt

Dreymdi- drøymde

2. Substantiv

Grasgarði- hagen

Trésins/tréit- treet

Limar- greinene

Kvistir- kvistar

Dróttningu- dronning

3. Pronomen

Hann- han

Sér-seg

Henni-henne

Hennar-hennar

Hon-ho

Þat- det

4. Setningsstruktur (syntaks)

Ragnhildr dróttningu dreymði drauma stóra.- Dronning Ragnhild drøymde store draumar.

Þvi næst sýndist henni tréit svá mikit, at hon fekk varla sét yfir upp; þat var furðu digrt.- Dernest synest treet så stort for henne at ho knapt greidde å sjå over det; det var uhorveleg digert.

D)

Samanliknar vi norrønt og moderne norsk, ser vi at mykje har endra seg frå norrøn tid. Det er først og fremst i bøying og setningsbygnad vi finn dei største skilnadene. Norrønt hadde mange fleire bøyingsformer enn språket vårt har no, og dette kunne også verke inn på setningsbygnaden.

Vi ser også at norrønt hadde verbalbøying i person og tal (samsvarsbøying eller kongruens), og kasusbøying i staden for preposisjonsfrasar. På moderne norsk er det ordstillinga som fortel oss om eit ord fungerer som subjekt eller objekt. For å kunne gi uttrykk for den same meininga som det gamle bøyingssystemet formidla, nyttar vi ofte preposisjonar på moderne norsk. For eksempel, så heiter det på norrønt; hann leitar hennar, mens på moderne norsk blir det; han leitar etter henne. Kasusformer er ein slags “merkelapp” som fortel kva funksjon eit ord har i setninga. På norrønt, som er eit kasusspråk, er derfor ordstillinga friare enn på moderne norsk fordi vi ofte kan sjå på forma på substantivet kva slags funksjon det har. I diktet “Draumr Ragnhildar dróttningar”, ser vi at substantiva har mange forskjellige endingar, -r, -i, -it, -gu, -a. Norrønt er eit såkalla bøyingsspråk, medan moderne norsk er eit ordstillingsspråk. På den andre sida, så har vi i visse faste uttrykk restar av desse kasusane: E-en i “frå borde” og “i hende” er restar av kasusen dativ.

Substantiva er delt inn i ulike kjønn og stammar og bøygd i nominativ, dativ, genitiv og akkusativ, eintal og fleirtal. Pronomena bøyast også i alle kasus, eintal, total (dualis) og fleirtal.  I moderne norsk derimot er kasussystemet borte, men substantiva bøyast i kjønn og tal. Norrønt har også adjektiviske ord i regelen etter substantivet, medan moderne norsk har adjektiviske ord i regelen framom substantivet. For eksempel: “Ragnhildr dróttning dreymði drauma stóra”. På moderne norsk blir setninga: “Dronning Ragnhild drøymde store draumar”. Adjektiva er dessutan delt inn i stammar, bøygd i alle kasus, eintal og fleirtal. I tillegg, så har dei svak og sterk bøying og komparasjon (positiv/komparativ/superlativ). På moderne norsk har vi komparasjon og ein viss kjønnsbøying i eintal og fleirtal.